onsdag 30. januar 2013

Oksidering av øl

Sommeren 2012 brygget jeg min Rye IPA, og jeg utførte samtidig et lite eksperiment. Én av flaskene ble ikke fylt helt opp (mangler ca 3 cm). I tillegg ble denne flasken ristet kraftig over lengre tid før det ble satt på kork. Dette er for at jeg skal kunne gjøre en sammenligning mellom et oksygenert øl og et uoksygenert øl. Jeg vil dele mine erfaringer her på bloggen.

Utseende
Skummet la seg mye raskere i øllet som er oksygenert, og det var et mye større "hiss" da flasken ble åpnet. Tydelig mer karbonert.

Aroma
Det er en noe tydeligere aroma i det oksygenerte øllet. Jeg aner osgå at det er en noe stram lukt i tillegg til humleduften. Om dette kommer av en tydeligere aroma eller ikke kan jeg ikke si noe om.

Smak
Det er ingen tvil om at denne IPAen har tapt seg over tid, men humlesmaken er fortsatt der. Det oksygenerte øllet smaker noe surere og skarpere enn det uoksygenerte. All teori sier at oksygenert øl skal smake som våt papp. Jeg kjenner en usmak som kan minne om nettopp det, men den er ikke så sterk som jeg hadde forventet. Og dersom jeg ikke hadde visst hva jeg smakte etter ville jeg nok ikke beskrevet det som våt papp. En litt besk og metallisk og noe harsk smak kan så vidt kjennes.

Munnfølelse
Selve munnfølelsen i de to øllene kjennes ganske lik, til tross for tilsynelatende noe høyere karbonering i det oksygenerte øllet. Jeg vil tro at kullsyra her forsvinner også fortere.

Konklusjon
Oksygenert øl er ikke godt. Men jeg tror også at usmakene er noe som utvikles over tid. I en IPA generelt ville jeg ikke være redd for uunnværlig oksygenering, da den som regel skal drikkes fersk. Jeg skal fortsette forsiktigheten min med å ikke tilføre oksygen inn i ferdiggjæra øl, og da spesielt i øltyper som har godt av litt lagring.

onsdag 16. januar 2013

Smaking: Robust Porter

Dette er det første øllet jeg har tenkt til å stille med i NM i hjemmebrygging 2013, i klassen mørk ale. Porteren er brygget med hele 7 typer malt, som jeg håper skal bidra med kompleksitet. I skrivende stund står både min Galaxitra Pale Ale og Harvest Double IPA og gjærer. Den av disse jeg synes blir best skal jeg stille med i klassen for lys ale. Jeg har flasket noen spesialversjoner av dette øllet. I 3 flasker ble det tilsatt 2 eikekuber mens det i 4 flasker ble tilsatt 1 eikekube. Eikekubene ble marinert i bourbon i noen dager først. Eikekubene var av typen fransk medium. En smak av disse kommer i mars etter planen.

Utseende:
Skummet er en finger tykt, beige og med fine små bobler, men det faller fort i glasset. Fargen er så dyp brun at den i grunn kan sies å nesten være helt svart.

Aroma:
Kaffe, lakris, mørk malt og noe brød er luktene som umiddelbart fanges opp av nesen min. Duften er akkurat slik jeg forventer av ølstilen. Ingen umiddelbare fruktestere merkes, men det er et bevisst valg da øllet er gjæret med en nøytral amerikansk gjær.

Smak:
Her er det mange smaker på samme tid! Middels maltsmak, karamell, toasta brød og sjokolade er best beskrivende. Brødpreget er det jeg var mest ute etter ved dette øllet, og jeg må si at jeg er veldig fornøyd med resultatet. Fylden kommer av relativt høy restsødme samt bruken av noe rugmalt. Dessverre blir noe av disse gode smakene forstyrret av en litt for høy IBU. Jeg frykter at det var høyere alfasyrenivå i humlen jeg brukte enn det jeg beregnet. Ettersmaken domineres kanskje av denne bitterheten, samt et noe metallisk preg (på ingen dårlig måte).





Munnfølelse:
Om noe annet er den muligens noe overkarbonert. Fylden er solid!

Drikkbarhet og notater:
Dette er en god porter i skandinavisk stil. Jeg er spent på hva flaskene med eikekuber vil kunne tilføre av smaker. Jeg tror også dette er et øl som kan bli veldig god etter noen måneders lagring (om de blir så gamle).


søndag 13. januar 2013

Batch #24: Newfarm Harvest Double IPA

Nå har endelig de fleste humletypene som ble innhøstet i 2012 kommet til Norge! Det skal selvfølgelig feires med å lage den mest humlerike øltypen som finnes, nemlig Double India Pale Ale. Det skal produseres omtrent 15 liter øl, og det skal benyttes 300 gram amerikansk humle. Simcoe gir en furuaktig smak og noe sitrus, Amarillo gir smak av blomster, sitrus og noe krydder, mens Centennial gir mest smak av sitrus og noe blomst.

21/2-13: Smaking av Harvest DIPA

 

Newfarm Harvest Double IPA

ABV: 9,4 %
Volum: 15 liter
OG: 1.083
IBU: 84

Malt
4,60 kg Pale Malt, Maris Otter
0,50 kg Ekstra lys tørr maltekstrakt
0,20 kg Crystal 30 EBC
0,20 kg Cara-Pils
0,10 kg Sukker

Humle
33 g Simcoe (12,0 % AA) - 90 min
33 g Amarillo (11,9 % AA) - 10 min
33 g Centennial (10,0 % AA) - 10 min
42 g Simcoe (12,0 % AA) - 0 min
42 g Amarillo (11,9 % AA) - 0 min
42 g Centennial (10,0 % AA) - 0 min
25 g Simcoe (12,0 % AA) - tørrhumle 7 dager
25 g Amarillo (11,9 % AA) - tørrhumle 7 dager
25 g Centennial (10,0 % AA) - tørrhumle 7 dager

Mesk
66°C i 70 minutter

Vannjustering
4,0 gram gypsum (Kalsiumsulfat) 
0,5 gram epsom salt (Magnesiumsulfat) 
1,4 gram Calsiumklorid

Gjær
Safale US-05 (2 pakker)

Bryggedato: 13. januar

søndag 6. januar 2013

Batch #23: Newfarm Galaxitra Pale Ale

Årets første øl blir en god og forfriskende amerikansk pale ale. Denne gangen skal jeg benytte meg hovedsaklig av Galaxy-humle fra Australia, men også Citra fra USA. Denne humlekombinasjonen skal gi en smak av sitrus, pasjonsfrukt og fersken. Jeg har også brukt relativt mye lys krystallmalt som bør gi bra fylde til øllet.

Newfarm Galaxitra Pale Ale

ABV: 5,9 %
Volum: 20 liter
OG: 1.056
IBU: 38

Malt
4,00 kg Pale Malt, Maris Otter
0,50 kg Crystal 30 EBC
0,30 kg Hvetemalt

Humle
7 g Galaxy (12,8 % AA) - 60 min
10 g Galaxy (12,8 % AA) - 10 min
20 g Citra (11,1 % AA) - 10 min
35 g Galaxy (12,8 % AA) - 5 min
15 g Citra (11,1 % AA) - 5 min
37 g Galaxy (12,8 % AA) - 0 min
17 g Citra (11,1 % AA) - Dry hop 7 dager
9 g Galaxy (12,8 % AA) - Dry hop 7 dager

Mesk
66°C i 70 minutter

Vannjustering
6 gram gypsum (Kalsiumsulfat)

Gjær
Safale US-05 (1 pakke)

Bryggedato: 6. januar

lørdag 5. januar 2013

Smaking: King IPA

Høsten 2012 hjalp jeg min gode venn Marius å lage hans første allgrain-brygg. Det vil si det første brygget han laget med malt, humle, vann og gjær. Det var en Amerikansk IPA døpt King IPA. Litt mer om denne IPAen kan leses på Marius sin ølside. Bryggingen foregikk nesten smertefritt. Da vi overførte kjelen til plata etter meskingen fulgte en gryteklut med som ble usett før den begynte å brenne! Etter en liten stopp i kokingen for å drive med litt brannslukking og tukling med brannvarsleren, så gikk bryggingen videre uten problemer. Lesson learned!






















Utseende:
Skummet er tykt og fint, og holder seg greit. Fargen er dyp gylden - nesten ravfarget. Øllet er noe uklart, uten at det gir noe negativ inntrykk.

Aroma:
Her er det mye aroma av sitrus! Selv om øllet er lagret i romtemperatur i flere måneder så holder de gode humlearomaene seg godt enda. Typisk frisk aromaduft fra Citra- og Ararillo-humla.

Smak:
Smaken er god men noe tynn. Den preges av bitterhet, noe alkohol og sitrushumla. Det er veldig forfriskende! Det beste ved smaken kan sies å være ettersmaken, som kan beskrives som perfekt! En god balansert maltsmak og noe smak av karamell. IPAen kunne med fordel hatt smakshumle 10-15 minutter før kokeslutt.


Munnfølelse:
Dette øllet kunne med fordel ha litt mer "kropp". Det vil si at mesketemperaturen burde vært noe høyere.

Drikkbarhet og notater:
En veldig god og forfriskende IPA. Hadde den vært noe mer fyldig og noe mer humlesmak ville dette vært den perfekte IPA!