onsdag 30. januar 2013

Oksidering av øl

Sommeren 2012 brygget jeg min Rye IPA, og jeg utførte samtidig et lite eksperiment. Én av flaskene ble ikke fylt helt opp (mangler ca 3 cm). I tillegg ble denne flasken ristet kraftig over lengre tid før det ble satt på kork. Dette er for at jeg skal kunne gjøre en sammenligning mellom et oksygenert øl og et uoksygenert øl. Jeg vil dele mine erfaringer her på bloggen.

Utseende
Skummet la seg mye raskere i øllet som er oksygenert, og det var et mye større "hiss" da flasken ble åpnet. Tydelig mer karbonert.

Aroma
Det er en noe tydeligere aroma i det oksygenerte øllet. Jeg aner osgå at det er en noe stram lukt i tillegg til humleduften. Om dette kommer av en tydeligere aroma eller ikke kan jeg ikke si noe om.

Smak
Det er ingen tvil om at denne IPAen har tapt seg over tid, men humlesmaken er fortsatt der. Det oksygenerte øllet smaker noe surere og skarpere enn det uoksygenerte. All teori sier at oksygenert øl skal smake som våt papp. Jeg kjenner en usmak som kan minne om nettopp det, men den er ikke så sterk som jeg hadde forventet. Og dersom jeg ikke hadde visst hva jeg smakte etter ville jeg nok ikke beskrevet det som våt papp. En litt besk og metallisk og noe harsk smak kan så vidt kjennes.

Munnfølelse
Selve munnfølelsen i de to øllene kjennes ganske lik, til tross for tilsynelatende noe høyere karbonering i det oksygenerte øllet. Jeg vil tro at kullsyra her forsvinner også fortere.

Konklusjon
Oksygenert øl er ikke godt. Men jeg tror også at usmakene er noe som utvikles over tid. I en IPA generelt ville jeg ikke være redd for uunnværlig oksygenering, da den som regel skal drikkes fersk. Jeg skal fortsette forsiktigheten min med å ikke tilføre oksygen inn i ferdiggjæra øl, og da spesielt i øltyper som har godt av litt lagring.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar